Kjernen i L. Ron Hubbards administrative oppdagelser er Organiseringstavlen eller «Orgtavlen» slik den er mer allment kjent. Den ble utviklet i 1965 og viser mønsteret for en organisasjon i diagramform. Den skisserer alle funksjoner som er nødvendige for en vellykket gruppeaktivitet. Faktisk beskriver Orgtavlen det ideelle organisasjonsmønsteret for enhver aktivitet.

Dette mønsteret beskriver aktiviteter – enten det gjelder grupper eller individer – i form av sju essensielle divisjoner. Disse divisjonene forklarer i sin tur alle pliktene, posisjonene og handlingene som er nødvendige for å utføre en samordnet innsats. Divisjon 1 til 7 på Organiseringstavlen er satt opp i en rekkefølge kjent som «Produksjonssyklusen». Denne rekkefølgen er igjen ikke på noen måte basert på en vilkårlighet. Når Hubbard snakker om en produksjonssyklus, mener han ikke et samlebånd eller den menneskelige maskinen som utgjør organiseringsmønsteret i forretningsverdenen. Han snakker snarere om de spesifikke aktivitetene som all produksjon, uansett om den er individuell eller av en gruppe, naturlig følger. Det er et faktum at hvis man ønsker å oppnå noe som helst, må man utføre disse sju grunnleggende trinnene. I så henseende er Organiseringstavlen ikke bare den ideelle metoden for vellykket organisering; den er faktisk den eneste metoden for vellykket organisering.

Etter å ha definert den ideelle organisasjonsformen, gir L. Ron Hubbard så de spesifikke administrative retningslinjene som denne formen fungerer ut fra. Disse administrative retningslinjene finnes i et sett med referansebøker som heter Organisasjonslederkurset (OEC). Disse OEC-bindene gir teorien og detaljene i alle de fungerende elementene i en organisasjon – fra ansettelser til de ansattes etiske oppførsel, fra markedsføring til kvalitetskontroll og mer. Faktisk korresponderer hvert av bindene med hver divisjon på Orgtavlen, og beskriver de nøyaktige aktivitetene og funksjonene til den divisjonen. I ytterligere bind, kjent som Ledelsesserien, gir Hubbard på samme måte alt en leder trenger å vite om emnet hvordan man leder en organisasjon, så som hvordan man organiserer, hvordan man er leder, hvordan man etablerer, hvordan man tar hånd om personale og til og med kunsten å drive med public relations. OEC-bindene gir en altså retningslinjene man driver en organisasjon etter, mens Ledelsesserien gir retningslinjene for hvordan organisasjoner blir ledet.

Blant prinsippene man finner i disse retningslinjene er «Eksistenstilstandene» selve nøkkelen. Hubbard definerte disse som gradene av suksess eller overlevelse noe har. Det grunnleggende begrepet er uklart kjent av den kløktige administratoren som bruker uttrykk som «virksomhetens helse». Men mens ideen om virksomhetens helse bare antyder to tilstander – god eller dårlig – og ikke gir noen presise måter å forbedre denne helsen på, gir Hubbard langt mer. Spesifikt analyserte han de ulike gradene av overlevelse – fra en tilstand av ikke-eksistens til en faresituasjon, fra en krisetilstand til en normal tilstand, overflod og makt. Dessuten har han tydelig forklart de nødvendige formlene eller handlingene man må foreta seg for å forbedre enhver tilstand. Det vil si at man ved ganske enkelt å følge de gitte trinnene, kan stige oppover fra én tilstand til den neste, inntil organisasjonen virkelig blomstrer. 

For å fjerne enhver gjetning med hensyn til virksomhetens operasjonstilstand, utarbeidet L. Ron Hubbard videre metodene til å overvåke organisasjonens helse ved hjelp av statistikker. Statistikk er, slik han definerte det, et antall eller en mengde sammenlignet med et tidligere antall eller en tidligere mengde av den samme tingen. Statistikk henviser altså til mengden av utført arbeid eller til verdien av det, og er den eneste fornuftige målestokken for enhver produksjon eller aktivitet, enten den er organisasjonsmessig eller individuell. Administrativt utgjør da statistikken et barometer for organisasjonens helse, mens Hubbards Eksistenstilstander gir midlene til å forbedre denne helsetilstanden. Korrekt brukt åpner disse redskapene for en eksakt isolering av vanskelige områder og hvordan man forbedrer disse problemområdene.